Georg Thiele og hans menn..

                                                                     Z2 «Georg Thiele»

Vraket av Georg Thiele nær Sildvik kraftstasjon i 2008

 Foto: Charles McCain

....gikk ned i Rombaken 13.april 1940, etter at de hadde prøvd å flykte fra engelskmennene.
                                                 Faktaopplysninger fra Wikipedia finner du her

Mitt bilde av Georg, da vi kjørte med "Gjøa"

Vi har vært på tur igjen, denne gangen ned Rallarvegen fra Katterat stasjon!

Føste etappe gikk med tog fra Narvik, sammen med Gry.

Rombaksbotn sett fra togvinduet. 

Rombaksbotn sett fra Katterat stasjon. 

Ruinene etter "Forsamlingshuset" som stod i Hundalen, hvor det under anleggstiden rundt århundreskiftet var et lite samfunn med skole, sykestue, bibliotek, butikker , lager og forsamlingshus.  

Bildet tatt fra brua ved veikrysset hvor rallarveien til Bjørnfjell og Sverige krysser elva og fortsetter oppover Norddalen

 
 Den norske delen av veien inngår som Narvik kommunes "Fotefar mot Nord"-prosjekt. Området ble i 1997 kåret som Årets Friluftsområde. 

"Og plassen heiter Uren, Luren, Himmelturen,
Steinrøys, Steinrøys, Sveltihel"

Søte små blåklokker som vokser ut av berget, er så sarte der de står! 

 
Rallarveien, som også ble kalt Materialveien, ble bygd fra Rombaksbotn, over riksgrensen og inn til Tornehamn. Ikke lenge etterpå ble den forlenget til Abisko i Sverige. Rallarvegen er faktisk den første ordentlige veien som ble bygd i Ofoten, den står intakt den dag i dag. Den ble bygd med rå handmakt og var selve livsnerven i området da jernbanen ble bygd i perioden 1898 - 1902. Alt av utstyr, proviant og personell ble fraktet på strekningen Katterat i vest til østenden av Torneträsk  i øst, ei strekning på vel ni mil. Alle de tusener rallare og kokker som arbeidet på banen langs denne strekningen, kom med båt til Rombaksbotn og gikk opp til baneområdet på veien.

Mektige fjellformasjoner, og store juv! 

Små bruer som leder over små bekker! 

"Paul-sjåen er bygd på tuftene etter hvor sjåen stod da det siste gårdsbruket i Rombaksbotn ble fraflyttet i 1959
PAUL I BOTN het Paul Gabrielsen (født i 1824), og han kom til Rombaksbotn med
sin far, som var forpakter der.— Han hadde lest bibelen tre ganger,og han kunne sitere mye derfra. Men når
han blei i beit for argumenter hentet han noen sterke ord fra den andre siden. For eksempel hadde han ikke bare godord å si om de høyere makter som rådde over vær og vind.
Slik som da han rodde den lange turen til handelsmannen på Øyjord. Da kunne det være motvind begge veier, og Paul kalte Sørnesodden ved Langstranda for Djevelens terskel. En gang reiste han seg i båten, knyttet de
kraftige hendene mot uværet og ropte:
”Vel du plage eller vel du freiste mæ, så
gje du va i Hælvete.”

Katterat stasjon sett fra Rombaksbotn 

De sarte blåklokkene er så vakkert et skue på enga! 

Nede i "Botn" etter 6 km gange gjennom et vakkert og rallarhistorisk landskap.
Her var det en hel liten by under byggingen av jernbanen, før byen ble flyttet til Victoriahamn, nå Narvik.

(Lillekamera er ikke så god på å zoome så langt)

Mellan höga fjällen vid Ofotens fjord

skall en by anläggas uppi höga nord,

der en järnväg ifrån Sverige kommer till att tåga fram,

och det kända stället är Wictoriahamn.

Dette er første strofe av Rombaksvisa, skrevet av en av rallarene som var med og bygde Ofotbanen, "Skara-Pelle" fra Skara i Västergötland. Denne rallarvisa har blitt Narviks "nasjonalsang", og den er også blitt kjenningsmelodien for Vinterfestuka i Narvik. 52 vogner er med når malmtogene "toger" til Sverige.

Taket på "litjhuset" i Botn. 

Gjøa (en gammel ferje som vistnok er hentet fra vestlandet) tok oss trygt tilbake til byen, som tar 11/2 time.

Et siste bilde tatt fra Botn, overbygg på Ofotbanen.
En fantastisk tur som alle burde ta, veien er lett å gå og alle lar seg fasinere av naturen.
Det regnet så og si hele dagen, men hva gjør vel det når man har "klær etter vær".
Ønsker alle mine frender en behagelig dag!
Klem fra Kristin