Du finner meg i fjellene

 Back in town... etter en fantastisk flott tur på fjellet!

Turmålet vårt var Låktatjåkkastugan som ligger 1228 m.o.h, 8 km opp i fjellet. Vi parkerte bilen 10,3 km inn på svensk side, og vandret i vei. Vi levde etter det gamle ordtaket om at: det er selve turen som er målet, ikke turmålet, så vi koste oss masse i det nydelige været...

...tok mange fine bilder.. 

... spiste Brimi - lunsj...

...og fulgte med den lave flyvningen til helikopteret som var på tur til Låktatjåkkastugan med forsyning, for fire uker frem i tid. 

Solen som speiler seg i fjellvannene...

..og snøen som smelter, er et flott skue...

..så nådde vi turmålet også!

Utsikt fra "stugan" ut over

Torneträsk som er Sveriges syvende (eller sjette, avhengig av hvordan man regner) største innsjø, og Skandinavias største fjellsjø.

Etter en nyyydelig 3 retters, bestående av sellerisuppe, urtelasagne med laks og "kladdtårta" med krem og bær, fortsatte Gry og jeg den lyse sommerkvelden i Sveriges høyeste bar, 1230 m.o.h. Ved middagen ble vi kjent med flere svensker, så det ble svært så trivelig utover.

Meg og venninne Gry

Vi hadde pyntet oss for kvelden, men nå var det snart natta!

Nå hadde jeg vært oppe allerede i en time, skulle tro det hastet! Men såå deilig og bare sitte for seg selv og  se utover landskapet og den mektige Torneträsk , drikke litt kald kaffe fra gårdagen og njuta av stunden!

Låktatjåkkastugan badet i sol. 

Etter en god frokost med både nybakt brød og havregrøt, bar det nedover fjellsidene.  

 

Mange søte blomster krysset vår vei. 

Til venstre har vi Issoleie, en plante som vokser der man ikke skulle tro det var mulig for en plante å vokse, høyt til fjells (ca. 1000 m.o.h), og hvor andre planter har gitt opp.

I midten er den søte Fjellsmella, som vokser i tuer, og blomstene sitter tett i tett som et teppe. Det lukter svakt honning av blomsten.

 Til høyre er jeg mer usikker, kanskje er det Blålyng?, men det kan også være Svarttopp, noen som vet?

Fjellvannet var kaldt og godt!

Tåken var tett om morgenen da vi vandret ned, og plutselig kom det en dame ut av tåkeheimen! Vi syntes det var rart at hun vandret alene, og da hun satte seg ned ble det en skikkelig "Trolsk" stemning som vi måtte forevige.Etter to strakser dukket det en mann opp bak en fjellknaus, det var nok hennes!

Tåken lettet, og sikten var igjen klar!


  Originaltittelen på "Du finner meg i fjellene" er "Watch for ME on the mountain" og er en roman om Geronimo, apache - indianernes store høvding og krigsjaman. Geronimo var en legendarisk kriger og ble et symbol på indianernes kamp. Boka er skrevet av Asa Earl Carter (Forrest Carter) og skal være ei veldig god bok. (har ikke lest den selv enda)
Tilslutt vil jeg takke kjære venninne Gry for en kjempekoselig og god tur med denne HER 
(misforstå den rett)
Mine frender, ønsker dere en god sommerkveld!
Klem fra Kristin