Luciadagen

Svart senker natten seg i stall og stuer. Solen har gått sin vei, skyggene truer. Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys Sancta Lucia, Sancta Lucia  "Mørket skal flykte snart fra jordens daler." Slik hun et underfullt ord til oss taler. Dagen skal atter ny stige av røde sky Sancta Lucia, Sancta Lucia. Natten er mørk og stum. Med ett det suser i alle tyste rum som vinger bruser. Se på vår terskel står hvitkledd med lys i hår Sancta Lucia, Sancta Lucia   Luciatoget som besøkte oss på jobb!

Luciafeiring 13. desember

13. desember feirer vi Luciadagen. Dagen er viet til helgenen Santa Lucia, som ble drept 13. desember i år 304 for sin kristne tro. Her kan du lese mer om Santa Lucias historie, og hvordan Luciafeiringen er en blanding av kristen tro og folketradisjon med røtter tilbake til middelalderen.

Santa Lucia av Syrakus (283 - 304)
Lucia var en rik ung kvinne fra Syrakus på Sicilia, som ble født i år 283. I følge legenden ble Lucia forlovet til en adelig, men hedensk mann. Som en sterkt troende kristen, nektet hun å gifte seg med han. Hun sverget i all hemmelighet en kyskhetsed til Gud og lovet at hennes medgift skulle deles ut til de fattige. Hennes mor ble i mellomtiden svært syk, men ble mirakuløst frisk etter at Lucia hadde bedt til den hellige Agathe. Da Lucias forlovede fant ut om hennes uvilje og kyskhetsed, anga han henne som kristen til keiser Diokletians stattholder på Sicilia, Paschasius. Historien ender med at da vaktene kom for å ta henne klarte de ikke å rikke på henne, og de klarte heller ikke å sette fyr på henne. Noen varianter av legenden forteller at de også torturerte henne med å stikke ut øyene hennes. Lucia ble knivstukket til døde 13. desember i år 304.

Hun ble kanonisert av kirken kort tid etterpå.
Lucia er blitt skytshelgen for de blinde og svaksynte i samfunnet. Siden navnet hennes er utledet av det latinske ordet for lys ("lux"), passet det bra å gjøre hennes dødsdag til en lysfest i forbindelse med vintersolverv. Det var egentlig først fra middelalderen at hennes historie virkelig vant popularitet i Europa. I Skandinavia er det lang tradisjon for å feire Lucia 13. desember, og da spesielt i Sverige. Tradisjonen vokst særlig frem etter reformasjonen i 1537. I deler av Norge har det imidlertid tradisjonelt vært en ganske anderledes markering av 13. desember.

Santa Lucia. Maleri av helgenen laget av Quirizo di Giovanni da Murano (1400-tallet). Illustrasjon hentet fra Wikimedia Commons (http://commons.wikimedia.org).

Lussi langnatt
Her i Norge har folketradisjonen knyttet opp til 13. desember vært av en ganske annen karakter, med røtter i hvert fall tilbake til middelalderen. Ikke bare var det årets lengste natt, men grovarbeidet før jul skulle være ferdig. Hadde du sluntret unna ville Lussi ta deg. Lussi var en ond kvinneskikkelse, nærmest en demonlignende figur, som reiste rundt i mørket og straffet de som ikke hadde gjort jobben sin. Hvis ikke barn oppførste seg, kunne de blit tatt av Lussi. For å beskytte seg, malte man kors på dørene og holdt seg inne. Denne Lussi-skikkelsen har altså lite med Santa Lucia av Syrakus å gjøre. Den norsk Lussi har muligvis mer til felles med Adams første kone, Lillith, som i gammeljødisk tradisjon var ættemor til alle de underjordiske.

Luciafeiringen i dag
Luciafeiringen slik vi kjenner den i dag, har kommet til oss gjennom Sverige som antagelig er blitt introdusert til tradisjonen gjennom italienske sjøfolk. I dag feires dagen med at barn går i tog i lange, hvite kjortler med lyskrone. I følge Lucialegenden ble også stallgutten, som var vitne, drept 13. desember i 304. Denne stallgutten minnes i samme opptog ved at enkelte guttter har på seg høy hatt på hodet, i steden for lys (stjernegutter). Samtidig med opptoget, synges Luciasangen. Denne sangen har egentlig ikke noe med helgenen Lucia å gjøre, men er en napolitansk folkesang med gamle røtter. 

Til feiringen hører også de såkalte lussekattene, som er boller med safran og rosiner lagd i spiralformer. 

Om disse bollene har noe å gjøre med den gamle folketradisjonen om Lussi, kan man jo lure på...

Oppskrift på Lussekatter: 150 gr smør 5 dl melk 50 gr gjær 1 gr safran el 1/2 ts gurkemeie 150 gr sukker 0,5 ts salt 2 ts kardemomme 13 dl hvetemel Pensling og pynt: 1 stk. sammenvispet egg 1 dl rosiner Stekes på 255 grader i ca. 5-8 minutter Oppskrift hentet fra http://www.tine.no

Lussekatter. Foto hentet fra Wikimedia Commons (http://commons.wikimedia.org).

13 desember minnes jeg alltid i kjærlighet!
Min snille mamma døde denne dagen,
for 11 år siden.

 Fortsatt god, nest siste adventsuke!
Klem fra Kristin... som liker de svenske med safran aller best!