2. jul. 2011

MY WEDDING DAY

LOVE IS BLIND,
BUT MARRIAGE  IS A REAL EYE OPENER!
 Men det kan da gå fint allikevel!



To må man være
om livet skal lykkes,
to når vårt kjærlighets
tempel skal bygges.
To når det stormer
og to i det stille,
to for å kunne
og to for å ville.
To må man være
for livet å fatte,
to for dets lys
og dets gleder å skatte,
to for å nyte
og to for å gavne,
to for å elske
og to for å favne.
To må man være
når verden vil true,
to for i stillhet
mot himlen å skue,
to for å leve
i ungdom og sommer
to for å dø
når dødstimen kommer.
 Dette diktet fikk vi på vår dag, tror jeg har hørt at det var en adelig gutt som ble så forelsket i en tjenestejente, som han selvfølgelig ikke kunne få, så skrev han dette diktet til henne, tror det var i Danmark. Men jeg er nok en litt usikker kilde.


02071994
Brudebuketten var i fjellets farger, selv på lyseste sommeren, men sånn skulle jeg ha det! Syns den var fin, jeg.
  Selv om det ikke var "Royale" tilstander hadde vi ca. 110 gjester fra inn og utland, vi hadde ikke
Jean-Micel Jarre, men levende musikk var det. Mannen fra byen hadde vært i skogen og spikket svennestaver til de to eldste, så de fikk være med på festen, det fikk også Jeanette og Dina som brudepiker. Den gode naboen og den gode nabodamen gjorde jobben sin som forlovere, og stilte også med hvit brudebil av typen Amerikansk Ford Cougar, en venninne hadde komponert brudemarsj som hun fremførte på trompet i kirken, det lå an til å bli en minnerik dag. Det ble det, og jeg følte meg sikkert like flott som Charlene, altså som en fyrstinne! Det manglet bare blått blod i mannen fra byen, ellers kan jeg ikke se den store forskjellen.
Kjolen som alle snakker om ved etthvert bryllup, ble sydd om etter mammas brudekjole.
Hun var lavere enn meg, så sydamen måtte være kreativ for at den skulle bli lang nok.


Her er den iallefall, litt gulnet, men alle og enhver ville vel gulnet om man måtte ligge nedpakket over lengre til.
 Skoene fant jeg ikke for seanse, men de dukker nok opp.
 Kunne selvfølgelig selv ha stått modell, bare for 10-15 kg siden, derfor har jeg hengt den på veggen.Til og med "pilleesken" med slør var for liten, jeg velger å tro det er mere vett som har blitt fylt på! Mulig kjolen ser en smule flat ut, men her er det jo ingen fyllmasse! Det er faktisk "tyllskjørt" under, men det gjorde ingen forskjell på veggen. Hanskene kjøpte jeg på bruktbutikk i Borås.
Kronene er en hyllest til mine "Royale" venner i Monaco.

Mine fine, snille foreldre giftet seg 14.10.1961, og om de hadde levd vært gift i 50 år til høsten.
Her er altså kjolen som ble ofret!  
Nå ønsker jeg Marthe og Øyvind som gifter seg i Narvik kirke, Charlene og Albert som gifter seg katolsk i Monaco, og alle dere andre som velger å si JA til kjærligheten i dag, en koselig og minnerik dag. 
Måtte lykken bestå!

 Til alle andre: Ha en minnerik dag hva enn du gjør!
Klem fra Kristin

Mannen fra byen lurte forresten på om jeg ønsket meg ny fiskekniv i bryllupsdagspresang, jo, jo kravstor er jeg ikke så jeg takka ja. Jeg trenger det! 
              

Posted by Picasa

2 kommentarer:

  1. Gratulerer såå mye med dagen! Litt av en kjole du hadde, og ekstra artig at den ble brukt av din mor.
    Selv giftet jeg meg i 1975..hvis jeg ikke husker feil:O))
    Nyt dagen, klemmer fra meg;)

    SvarSlett
  2. Hærlighet mosjan!
    Du e jo en født blogger! nydeli blogg du har, æ e virkeli imponert.
    Gratulere med vell overstått dag, kan ikke huske så mye sjøl fra bryllupet, men har sett nån fantastisek bilda i ettertid. håpe dåkker har d bra oppe i nord, vi savne dåkker! <3 gla i dæ mamma

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en koselig kommentar